Kjært barn har mange navn... Det er uansett det samme området, det som ligger på høyre side av broen når du kjører over fra Flatøy mot Frekhaug. Det er et lite bryggeskur der og lys på bryggen. Det sier "Velkommen hjem" til de som har vært på sjøen...
Fossesjøen med den gamle Dampskibsbryggen
Bilde på Instagram av k_heldal, visitnorway.
Vi eier 1/14-delen av felleseiet ved Fossesjøen. Det er gamle rettigheter tinglest så langt tilbake som 24. april 1892, i forbindelse med Underudskiftning paa Gaarden Fosses Udmark - tekst s 6,8 og 9 og kart s 15 og 17, der felleseiet er prikket inn. Du kan eventuelt se på digitalarkivet.no på pantebok 39, folie 481. Eiendomsretten ble opprettet samtidig med opprettelsen av brukene, rundt 1836, da de fleste brukene på gården Fosse ble skilt fra og solgt. For Almo sin del da Knud Johannessen Fosse kjøpte "halvdelen av John Olsens bygselbrug" for 206 speciedaler og 30 skilling den 2. mai 1836. Den 7. generasjonen av samme slekt bor nå på gården.
Brukene på Fosse var kombinerte jord- og fiskebruk, med fiske som en viktig inntektskilde og matauk. Tilgang til sjøen var derfor viktig og man hadde rettigheter som "Tangstrande, Kastevange og andre Herligheter ved Stranden". Denne viktige rettigheten inkluderte til og med de to husmansplassene, br 2 Fagerbakken og br 14 Nybrækka, noe som viser hvor viktig tilgangen til sjøen var. Ved underutskiftningen i 1889 var det bygget en dampskipsbrygge på fellesarealet og denne har også siden vært felles eiendom.
I 1967 ble det foretatt en ordning av veier og avskrivning av diverse torv-, grus- og oppdemmings-retter på Fosse. Det ble da også fastslått at området fremdeles var felleseie. "...kvernhusgrunn som ligg på sameiga ved sjøen og som framleis skal vera som før". (Sak 11/64 - registrert i Grunnboken 09.02.68 på 77 eiendommer)
I forbindelse med at Holsnøy ble "landfast", da det ble bygget bro over fra Flatøy i 1975, ble deler av sameiget ekspropriert. Det ble tatt 60m2 utmark, noen få m2 innmark og 15 m strandlinje, som det ble tilstått samlet kr 1.500 for, dvs kr 107,14 pr helgård, med fradrag for porto og forsendelseskomkostinger på kr 7,14, ble det utbetalt kr 100,00 til hver. I tillegg fikk man som "betaling" at vegsjefen i Hordaland spanderte oppgradering av bryggen, mot å få lov til å bruke den i anleggsperioden.
Etter at broen var ferdig, var det grensegang 8. september 1975, der det ble målt opp og satt ned merker. Det ble tinglest 9. juni 1976 på hver enkelt eiendom, men uvisst av hvilken grunn, så ble det heller ikke nå opprettet gårds- og bruksnummer på eiendommen.
Det har vært en ny grensegangssak etterpå (1995/96?) med setting av nye grensemerker, men den har heller ikke blitt registrert.
Meland kommune har planer for og tomter for salg i området, sammen med Ard arealplan as.
Almo er fremdeles registrert som Jord- og fiskebruks-eiendom i Eiendomsregisteret. Til nå har vi ikke brukt sjøen så mye, det har vært mer enn nok å ta fatt i på jordbrukssiden, men vi har i hvert fall en båt i naustet.
Vi eier halvparten i et naust også.
Siden ble sist oppdatert: 24. mai 2020 Epost: post@almogard.no